1000 tanker og 1000 spørsmål om eggdonasjon💭

Etter samtalen jeg hadde for et par uker siden med legen vår, er eggdonasjon noe jeg har tenkt mye på. Vil jeg det?

Jeg vet at jeg kan altfor lite om det praktiske ved en eggdonasjon, hvilken informasjon man får om donor, hvordan velge donor, vanlige tanker og følelser i forkant og hvordan det er å være mamma til et barn som kom til med hjelp av eggdonasjon. Det er så mye jeg vil vite og finne ut av før jeg bestemmer meg for om eggdonasjon er noe som passer for meg (og oss) eller ikke. Eggdonasjon føles veldig stort, overveldende og mye å sette seg inn i.

Så hvor begynner jeg for å finne ut av alt dette?

Heldigvis visste legen vår ved O.L.G.A Fertility Clinic hvor vi kunne begynne, hun foreslo at vi skulle avtale en skypesamtale med Cilla, en svensk dame som har gjort embryodonasjon (egg fra donor og sæd fra donor) og som nå er alenemamma til lille Liv. Umiddelbart tenkte jeg at det egentlig ikke var nødvendig akkurat nå, for vi er jo langt unna å ta et valg om eggdonasjon enda. Men vi gjorde en avtale og vi fikk en samtale med Cilla, og det er jeg SÅ takknemlig for nå.

I forkant av samtalen med Cilla satte jeg meg ned med penn og papir og skrev ned tanker og spørsmål jeg hadde, ikke bare til Cilla, men også som jeg ble bevisst på at jeg har om eggdonasjon og alt rundt det. Dette er spørsmål og tanker jeg hadde og fortsatt har, og det blir sikkert mange fler dersom vi ender opp med å velge eggdonasjon og starter prosessen med det. Puh!

Jeg kan kjenne at det er ubehagelig å skulle dele dette og jeg prøver å forstå hvorfor. Jeg tror rett og slett at jeg skammer meg litt for å lure på noe av det jeg lurer på og at jeg har tanker som; vil jeg bli like glad i dette barnet som om det var mitt genetiske barn? Vil det føles som mitt barn? Osv.

Jeg tenker at det ikke burde spille noen rolle, og det er jeg (ganske) sikker på at det ikke kommer til å gjøre hvis det blir eggdonasjon og vi får et barn på denne måten, men jeg har disse spørsmålene og tankene likevel. Og så håper jeg så inderlig at det ikke bare er meg som har det sånn som dette, for det hjelper på skammen og ubehaget at jeg ikke er alene, men at vi er flere som tenker og spør seg selv om de samme tingene.

Nettopp derfor vil jeg dele mine spørsmål og tanker om eggdonasjon med deg, kanskje du kjenner deg igjen i punktene under her?

Here goes:

❓kommer jeg til å se på barnet mitt hver dag og tenke at det ikke er mitt genetiske barn?

❓kommer jeg til å elske det like mye som om det hadde vært mitt eget egg det kom fra?

❓vil det føles som MITT barn?

❓hva skal jeg si når folk sier at barnet ligner på meg og så har det ikke mine gener?

❓hvordan blir det for Glenn og meg at det er hans genetiske barn og ikke mitt?

❓hvordan skal vi fortelle barnet vårt dette når h*n blir større?

❓tenk om barnet vårt blir lei seg eller sint på meg eller oss for at det ikke er mitt egg det kommer fra, men en annen kvinnes egg?

❓hvordan vil jeg håndtere at barnet kanskje ønsker å vite alt om donor og kontakte henne og kanskje møte henne (om reglene tillater det)? ❓hva vil de rundt oss tenke og si om eggdonasjon?

❓hvordan blir det for barnet vårt og vokse opp med sin historie? ❓hva burde jeg tenke på og ta stilling til før jeg og vi tar et valg slik at valget blir et godt valg for oss og det kommende barnet?

Er det bare meg eller er det flere som lurer på de samme tingene? 💭

Jeg vet faktisk nå at jeg ikke er helt alene om å ha disse spørsmålene og tankene før eggdonasjon, for da vi snakket med Cilla og hun fortalte sin historie kunne hun fortelle om og bekrefte at hun hadde hatt akkurat de samme spørsmålene som jeg og vi sitter med nå. Gjett om det var godt å høre! Det var en så lettelse å kjenne meg igjen i hennes prosess og at så mange andre hun har hatt samtaler med opplever det samme som meg i sin egen prosess. Jeg er visst ikke alene og det er jeg SÅ takknemlig for!

Her er det jeg tar med meg fra samtalen med Cilla: ❗️at hun hadde mange av de samme tankene og spørsmålene som jeg har før hun selv valgte donasjon

❗️at hun kunne nyte hele svangerskapet og ikke være redd for å miste da hun visste at hun hadde et embryo fra et ungt egg og mye større sjanse for at det ville gå bra denne gangen

❗️at hun ser på Liv (datteren sin) daglig og tenker ikke på at hun ikke er hennes, men at hun som mamma er evig takknemlig for de to donorene som har hjulpet henne til å bli mamma til en livsglad liten jente

❗️at Liv har hennes personlighet og at selv om hun ikke ligner fysisk på henne, så ligner hun på mammaen sin likevel

❗️at hun opplever en veldig takknemlighet og glede hver eneste dag som bare har forsterket seg og blitt mye dypere etter at hun ble mamma

❗️at hun nå tenker at hun skulle gjort embryodonasjon tidligere i prosessen med å få barn og at det hadde spart henne for mange nedturer, penger og slit

❗️at hun oppfordrer oss til å tenke på hvor mye mer tid, krefter og penger vi har og skal bruke på å bli foreldre og at eggdonasjon kan ta oss raskere til å få oppfylt drømmen vår

Hun snakket så varmt og ukomplisert om donasjon at jeg og vi umiddelbart etterpå sa; "Let's do it!" Og kanskje har det også noe å gjøre med at vi underveis i samtalen fikk hilse på lille Liv som ga oss det største og gladeste smilet da hun så oss på skjermen, hun må være en av de blideste ungene jeg noen gang har sett tror jeg❤️

Vi har fortsatt ikke bestemt oss for hva vi gjør, om det blir eggdonasjon eller nytt forsøk med mine egne egg. Men samtalen med Cilla var veldig viktig og fin uansett hva vi bestemmer oss for. Nå føles ikke eggdonasjon så skummelt lenger, og det er en lettelse og så godt å vite at vi har flere muligheter. Det er selvfølgelig mye mer vi trenger å finne ut av og mange flere runder å gå med oss selv og hverandre før vi tar valget, men jeg føler at vi med dette kom et godt stykke på vei videre på reisen vår. Og ikke bare det, men etter en vond og utmattende vinter ser jeg ENDELIG fremover igjen og det er ubeskrivelig godt!

Klem Hege♡